Resumo de Doppler - Erlend Loe

Dette er en av bøkene hvor du begynner å lure på om forfatteren er helt frisk i hodet. Hovedfiguren, en mann i tredveårene, heter Doppler. Han våkner opp en dag og innser at han ikke har levd livet slik han føler han skulle. Han har levd hele livet sitt som en typisk middelaldrende mann som betaler regninger, vasker bilen og holder maska oppe. Helt til en spesiell dag. Doppler prøver å overvinne sine egne tanker, men må gi opp. Alt er kaldt og livløst - har har aldri levd ordenlig!

Doppler bestemmer seg for å gjemme seg fra det hektiske samfunnet en stund og flytter inn i et lite ukomfortabelt telt i skogen. Nå, denne helten vår har noen skjulte kvaliteter. Den aller første natta skøt han en diger elg, men uheldigvis en som hadde en elgkalv. Doppler og denne lille elgen får etterhvert et helt unikt forhold til hverandre. Den sover til og med i teltet med ham. Jeg tolker dette som at forfatteren lar karakteren gå gjennom en følelsesberiket, men veldig rar periode fordi meningen er at han skal voksesom menneskeog lære seg noen livleksjoner

Elgen, som etterhvert bare ble kalt for Bongo, og Doppler gikk på turersammen i skogen og veldig ofte til et lite hus i nærheten av teltet, som det bodde en gammel, ensom gubbe som het Düsseldorf. Men de besøkte ham ikke! Nei, den stakkars lille elgen kunne ikke akkurat spise av sin døde mor heller. Og Doppler var ikke særlig mye bedre selv, har var tydeligvis avhengig av melk. Det ble et så stort problem for ham at han begynte å bytte kjøtt fra mamma elgen mot melk fra den lokale butikken.

Mens disse to leker seg sammen i skogen, kan leseren begynne å merke seg humøret til Doppler. Det er noe som skjer. Det er nesten så man kan sammenligne det med et eventyr, hvor helten går gjennom en totalt personlighetsforandring. Doppler oppdager noe ved livet sitt som han liker.

Selvom viobserverer disse merkelige positive forandringene i Doppler's liv, så er det noe som plager ham. Han har en familie som er avhengig av ham. To unger, som har sine egne problemer å bry seg med, som unger vanligvis har. Og så var det kona, da. Hun hadde vært på besøk hos ham et par ganger siden han flyttet ut, men mest for sin egen del. Doppler hatet det. Ikke nødvendigvis på grunn av henne, men fordi han hadde en defekt som plaget ham. Du skjønner, Doppler var skjenket et veldig stort lem. Veldig stort. For stort. Ikke rart han følte seg utafor.

Jeg tror han var ganske lei av alt i livet sitt og alt rundt ham, samme dagen som kona bestemte seg for å komme på besøk igjen. Denne gangen bar hun på ekstravekt. Hun avslørte nyheten ganske fort, hun var gravid. Igjen. Alt Doppler kan tenke på er hans forbanna lem. Som han hadde blitt alt for skuffet av, alt for mange ganger.

Det må ha vært akkurat der han innså det. Selv om han prøvde å holde familien sammen en stund, så var dette kapittelet av livet hans over. Ikke mer barneskrik og ikke flere krevende koner. Det var over.

Og sant nok, før jul var han borte. Men ikke før han virkelig knyttet noen sterke bånd til sønnen sin. På bare få måneder ble de to bestekamerater. Han hadde sett frem til å leve et liv med Bongo som eneste sengekamerat, men når hans eldste sønn så på ham med øyer som kunne sprengt av kjærlighet og beundring., forandret han planene. En kald, isete dag i desember gikk de to vekk fra huset og resten av familien. De gikk i retning skogen. Kanskje de kom til å bli invitert til den gamle mannen Düsseldorf, hvor de kunne sitte sammen og ikke snakke i det hele tatt. De forstod hverandre så godt uansett..

Resumos Relacionados